Storfjord Rutebilar
Storfjord Rutebilar A/S var et rutebilselskap som var i drift fra 1951. Selskapet hadde hovedkontor i Sjøholt i Møre og Romsdal.
Oppstart
[rediger | rediger kilde]Storfjord Rutebilar A/S er en fortsettelse av Ørskog og Stordal Rutebilar A/L som startet 8. juni 1951 etter sammenslutning av Ørskog Autotransport A/L og Stordal Bil P/L.
I 1961 ble det lagt til rette for sammenslutning med Geiranger Eidsdal Rutebillag. Årsmøtet vedtok dette året overgang fra A/L til A/S og samtidig navneendring til Storfjord Rutebilar A/S.
1. januar 1962 ble selskapet slått sammen med Geiranger Eidsdal Rutebillag og det nye selskapet beholdt navnet Storfjord Rutebilar A/S.[1]
Det nye selskapet hadde nå sammenhengende rutenett for person- og godsruter på strekningen Ålesund - Sjøholt - Stordal - Overåneset. Det var så langt veien innover Storfjorden gikk den gang. Fra Overåneset var det ferjesamband til Eidsdal og bilruter videre Eidsdal - Norddal - Geiranger. Om sommeren gikk det også turistruter videre til Dalsnibba og Grotli. I tillegg var det mange mindre lokalruter. Selskapet hadde dessuten godsrute Stordal - Sjøholt - Åndalsnes i samtrafikk med godstog på Raumabanen.
Videre utvikling
[rediger | rediger kilde]Overåneset ferjekai ble åpnet i 1957 og var lenge et knutepunkt for trafikken langs Storfjorden. Det var ferjesamband over fjorden til Stranda, og innover fjorden til Eidsdal, Valldal og Tafjord. Men i 1975 stod veien langs Storfjorden klar for biltrafikk. Storfjord Rutebilar kunne da forlenge bilrutene fram til Linge, med ferjesamband til Eidsdal, og videre fram til Valldal.
Etter dette åpnet det seg for sammenslutning med Valldal-Åndalsnes Rutebillag. Dette selskapet hadde helt siden 1958 kjørt godsrute til Ålesund, de første åra med ferje til Overåneset.[2]
1. juli 1980 ble Valldal-Åndalsnes Rutebillag delt, og 60 prosent av selskapet gikk inn i Storfjord Rutebilar. Det omfattet rutene i Valldalen og sommerrute Åndalsnes-Valldal over Trollstigen (60%). Rutene selskapet hadde i Åndalsnesområdet og Åndalsnes-Verma-Dombås gikk fra samme dato inn i Måndalen og Innfjorden Billag.
Før fusjonen i 1980, nærmere bestemt i 1978, hadde selskapet 43 ansatte (heltid) og 28 vogner, av disse 15 busser.
Siste fase for selskapet
[rediger | rediger kilde]På 1990-tallet skjedde det store strukturendringer i rutebilbransjen som også omfattet Storfjord Rutebilar. I februar 1996 ble Mørebil overtatt av Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF). Det fortsatte med oppkjøp av Stranda og Sykkylven Billag i februar 1996, Storfjord Rutebilar i april 1996, og av Sørøy-Buss i oktober 1996. Fra 1998 ble det full sammenslutning mellom de fire selskapene med MRF som hovedaksjonær, og under navnet Mørebil AS. Hovedkontoret ble lagt til Furene i Volda. Dermed var tiden over for Storfjord Rutebilar som eget selskap.[3]. Den videre historien kan leses under Mørebil.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Innstilling om rutebilstrukturen i Møre og Romsdal : fra en komite nedsatt av fylkesutvalget 5. desember 1970 : innstillingen er avgitt 16. november 1973 (1973). Molde: Fylkesutvalget.
- Ottesen, H., Hjermann, L., Høsteng, A. K., Vollstad, K., Haugen, K. R., & Skudal, S. (2001). Rutebilnæring under omstilling 1965-2000. Molde: TL Møre og Romsdal.
- Skuseth, K. og Kaldhol, J. (1975). Storfjord rutebilar A/S : 50 års oversyn. Ørskog: Selskapet.
- Torvik, A. I. (2000). Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995 : Del 2: Samfunn og ferdsel (Vol. D. 2). Molde: Møre og Romsdal fylkesbåtar.